En bufferkonto gir deg økt økonomisk trygghet i hverdagen

I denne artikkelen forteller vi deg alt du trenger å vite om bufferkonto. Vi forklarer hvorfor alle bør ha en bufferkonto, gir råd om anbefalt sparebeløp og til slutt får du noen tips om hvordan du kan komme i gang med å spare penger på en bufferkonto. Vi forklarer også konsekvensen av å ikke ha en bufferkonto. 
‍

Hva er en bufferkonto?

En bufferkonto er en konto med penger, som kun skal brukes til større uforutsette utgifter eller uventede og brå endringer i din livssituasjon. Midlene skal ikke brukes til daglig forbruk eller på ting man plutselig får lyst på, men som man egentlig ikke trenger. En bufferkonto bør være en sparekonto med god rente og pengene bør være raskt tilgjengelig. Det vil si at du bør velge en type konto som ikke har bindingstid på innskuddsmidlene eller begrensende antall uttak. 
‍

Hvorfor ha en bufferkonto?

Økonomiske overraskelser er en del av livet. Enkelte ganger oppstår hendelser som fører til høyere utgifter enn forventet, uansett hvor mye du prøver å forhindre dem. Formålet med å ha en økonomisk buffer er å motvirke økonomiske problemer. En annen fordel er at det også skaper en slags psykisk trygghet og mindre bekymringer. 
‍

Hva skal en bufferkonto brukes til?

Her er eksempler på situasjoner der det kan være aktuelt å bruke midler på bufferkontoen:
‍

• Når vaskemaskinen, kjøleskapet, bilen eller andre nødvendige ting du er avhengig av ryker, og må repareres eller erstattes.
• Ved vannlekkasjer, frostskader, skadedyr eller andre skader som brått kan oppstå i boligen.
• Dersom det oppstår en brå endring av din livssituasjon som følge av arbeidsledighet, sykdom, konkurs, samlivsbrudd eller partner/ektefelles død eller sykdom. 
• En større tannlegeregning eller andre helserelaterte utgifter.
• En bufferkonto kan også brukes til å spe på økonomien i spesielt krevende tider, som i perioder med høy rente eller uvanlig høye strømregninger.
  ‍

Hvor stor bufferkonto bør man ha?

Hvor stor bufferkonto man bør ha vil være individuelt og avhenger av din økonomiske situasjon. En hovedregel er at beløpet som står på bufferkontoen bør tilsvare minimum 1-3 ganger din inntekt en normal måned etter skatt. 

Hvor stor bufferkonto du bør ha avhenger av mange faktorer. Her er noen av tingene du bør tenke over:
‍

• Hvilken type bolig du har og alder på boligen din. Bor du i en eldre bolig er risikoen større for at nødvendige vedlikeholdsutgifter brått kan oppstå. Det vil også være knyttet større utgifter til en stor bolig enn en liten leilighet. Eier du boligen din selv har du større ansvar for vedlikeholdsutgifter sammenlignet med om du leier bolig. 
• Om du er enslig eller har delt økonomi. Dersom dere er to, vil økonomien være mer robust i tilfelle den ene får redusert inntekt. 
• Hvor mye lån du har. Dersom du har mye lån i forhold til inntekt, for eksempel et stort boliglån, vil økonomien din være mer sårbar. 
• Hvor mange barn du forsørger.
• Om du har dyr, og hvilken type dyr du har. 
• Hvor mange kjøretøy du disponerer og er avhengig av. 
• Selvstendig næringsdrivende og andre som har stor variasjon i inntekt bør ha en større buffer. Næringsdrivende er også i mindre grad omfattet av statlige støtteordninger i tilfelle arbeidsledighet og sykdom sammenlignet med vanlige arbeidstakere.
   

Hvor mye anbefales å ha på bufferkonto?

Rådene under er generelle. Tenk over din livssituasjon og hvilke utgifter som kan oppstå i tilfelle “alt” går galt, og planlegg din buffersparing ut fra dette. Sett gjerne opp et budsjett for bedre kontroll over hva du kommer til å bruke penger på. 
‍

• Singel uten barn. Anbefalt beløp for deg som er singel uten barn er 1-2 månedslønner etter skatt. Bor du i et større hus eller sameie, trenger du en større buffer enn om du bor i en utleiebolig.

• Singel med barn. Du som er singel og har barn bør ha en buffer på 2-3 måneders lønn etter skatt. Husk at eldre barn har flere kostnader enn yngre, og at det derfor kan være greit å øke bufferen over tid.
• Par uten barn. Par uten barn som deler bokostnader og lignende bør ha en buffer på 1-2 månedslønner etter skatt. Dette inkluderer også par med barn som har flyttet hjemmefra.
• Par med barn. En familie med hus og bil kan støte på mange uforutsette kostnader. Anbefalt beløp for buffer er derfor 3-4 månedslønner etter skatt.
  ‍

Hvordan spare til bufferkonto?

Her er noen sparetips for å legge opp nok penger på en bufferkonto:
‍

• Fast sparing med faste trekk. Dersom du ikke allerede har oppsparte midler, bør du begynne å sette av en del av dine faste inntekter hver måned. En god måte å gjøre dette på er å opprette et automatisk trekk fra din lønnskonto til din bufferkonto hver måned. Da går sparingen av seg selv uten at du trenger å tenke på å overføre penger. 
• Dersom du har penger til overs etter at de nødvendige utgiftene er betalt, kan du sette disse på bufferkontoen. 
• Gjør ekstra innbetalinger når du får feriepenger, halv skatt i desember og når du får andre ekstra inntekter. 
  ‍

Hva er konsekvensen av å ikke ha en bufferkonto? 

Dersom du ikke har en bufferkonto kan du få økonomiske utfordringer når uventede utgifter oppstår. Et av alternativene kan da være å ta opp et forbrukslån. I så tilfelle er det viktig å sammenligne flere tilbud, og velge det med den laveste renten. På den måten blir ikke forbrukslånet dyrere enn nødvendig.
‍

Ofte stilte spørsmål:

Hva er en buffer?

En buffer er et pengebeløp som du kan bruke i tilfelle det oppstår større uforutsette utgifter.

‍

Hvor mye bør man ha på bufferkonto?

Hovedregelen er at du bør ha minst 1-3 månedslønner etter skatt på en bufferkonto. Hvor mye du bør ha på bufferkontoen avhenger av en rekke faktorer og din personlige økonomi. 

‍

Hva bør prioriteres før bufferkontoen?

Før du sparer på en bufferkonto bør du kvitte deg med dyr kredittgjeld, forbruksgjeld og regninger som har gått til inkasso, enten ved å innfri gjelden eller ved å refinansiere.