Dersom du mottar en regning eller faktura vil du vanligvis kunne se en såkalt forfallsdato. Her forklarer vi deg alt du trenger å vite: Hva betyr forfallsdato? Og hvilke konsekvenser vil du oppleve om du ikke betaler regningen din i tide?
Vi ser også nærmere på hvordan datoen fastsettes, og hva du bør gjøre om du ikke klarer å betale fakturaen til forfall.
Forfallsdato betyr dato for forfall av et krav, og viser til siste frist for innbetaling av en fordring. En fordring er et pengekrav som er rettet fra en kreditor eller en person mot en annen part. Det kan for eksempel være snakk om et skattekrav eller en strømregning.
Med «siste frist» mener vi siste mulighet for å betale kravet før det legges til ytterligere avgifter.
I henhold til norsk avtalerett, kjøpsloven og gjeldsbrevloven, er forfallsdato en dato som fastsettes etter avtale mellom de aktuelle partene. I de fleste tilfeller er det den som selger varen eller tjenesten som fastsetter forfallsdato.
Selv om det ikke er noen konkrete forfallsdato-regler for fastsettelse av dato, er det vanlig praksis å sette datoen 14–30 dager frem i tid. Dette regnes fra det tidspunktet fakturaen ble laget.
I noen tilfeller kan du oppleve å motta en faktura med forfallsdato som havner på en helligdag eller søndag. Dersom dette skulle skje, vil forfallsdatoen forskyves til førstkommende virkedag.
Om forfallsdato er satt til en søndag, vil man med andre ord endre forfallsdato til førstkommende mandag.
Du vil som regel kunne se en forfallsdato på kravet du mottar, uavhengig av hvem avsender er. Her er noen eksempler!
Enten du har mobilabonnement, forsikringer, strømmetjenester eller har handlet på nett, vil du kunne motta regninger. En regning eller faktura er et betalingskrav som sendes ut – enten digitalt eller på papir – for leverte tjenester eller varer.
Du vil kunne se en forfallsdato på faktura, gjerne sammen med KID-nummer, kontonummeret pengene skal overføres til og en beskrivelse av varen.
Det er også vanlig å motta fakturaer dersom man har lån. Har du for eksempel et boliglån, vil du måtte betale renter og avdrag på dette. I så fall får du gjerne tilsendt en regning på kravet i nettbanken. Det samme gjelder billån, forbrukslån og andre typer banklån.
Dersom du bruker et kredittkort vil du også motta en faktura med krav om tilbakebetaling. Som regel vil forfallsdato være rundt 20 dager frem i tid fra den dagen du mottar regningen. Dette kan likevel variere noe fra utlåner til utlåner.
Ved å innfri lån vil du ikke lenger ha gjeld, og da vil du heller ikke lenger motta fakturaer.
Dersom du mottar et krav om restskatt, vil Skatteetaten informere deg om forfallsdato på fakturaen. Fikk du for eksempel skatteoppgjøret ditt i juni eller tidligere i 2023, vil betalingsfristen være 20. august.
Får du derimot skatteoppgjøret i august eller på et senere tidspunkt, er forfallsdato tre uker etter dato for ferdigstilt oppgjør. Merk deg at disse betalingsfristene kan endres fra år til år.
Dersom du ikke betaler en faktura innen forfallsdato, kan du regne med å motta betalingspåminnelser og etter hvert et inkassovarsel. Om kravet ikke innfris, kan du til slutt ende opp med en betalingsanmerkning.
Slik er prosessen fra mottatt regning til betalingsanmerkning:
1. Du mottar faktura
2. Betalingspåminnelse (purring) mottas ofte (men ikke nødvendigvis) dersom fakturaen ikke ble betalt til forfall. Her settes det vanligvis en ny forfallsdato to uker frem i tid, og det legges til et purregebyr.
3. Inkassovarsel sendes ut om kravet fortsatt ikke betales (selv etter én eller flere purringer). Noen ganger mottar du dette uten å ha fått purring først. Et inkassovarsel varsler deg om at en inkassosak vil opprettes hvis du ikke gjør opp for deg. Kravet har vanligvis forfallsdato to uker frem i tid. Betaler du senere enn forfall, kan et inkassosalær eller forsinkelsesgebyr legges til kravet.
4. Betalingsoppfordring blir utsendt om inkassovarselet ikke betales. Her gir kreditoren deg (vanligvis) to ukers forfallsdato. Betaler du etter forfall vil det ofte legges til ytterligere gebyrer.
5. Rettslige tiltak vil ofte iverksettes om en betalingsoppfordring forblir ubetalt. Da sendes inkassosaken typisk til namsmannen eller forliksrådet, avhengig av sakens art. Det legges til ytterligere gebyrer.
6. Betalingsanmerkning gis vanligvis dersom du ikke betaler kravet selv etter at rettslige krav har blitt igangsatt.
En måte å unngå betalingsanmerkninger på er å forhandle om en utsettelse av betalingen.
Dersom du tror at du ikke kommer til å betale fakturaen innen forfallsdato, er det lurt å ta kontakt med banken eller søke økonomisk rådgivning.
Du kan også vurdere refinansiering. Har du for eksempel flere forbrukslån eller krav om kredittkortgjeld som du sliter med å betale, kan gjelden samles i et nytt og billigere refinansieringslån. Da kan du oppnå lavere lånekostnader, noe som igjen kan gjøre det enklere for deg å betjene gjelden.
Har du allerede fått betalingsanmerkning, kan du vurdere refinansiering med sikkerhet gjennom et såkalt omstartslån. Dette forutsetter at du kan la banken ta pant i eiendom med ledig kapital.
Omstartslånet brukes til å betale ut kravene, og lar deg bake gjelden inn i boliglånet. Du vil da også bli kvitt betalingsanmerkninger assosiert med de aktuelle kravene.
Dersom du vurderer refinansiering av eksisterende gjeld, vil det være hensiktsmessig å innhente lånetilbud fra flere banker. Først da vil du få mulighet til å sammenligne lånevilkårene de ulike långiverne kan tilby, og velge lånet som passer deg best.
Fremfor å kontakte hver enkelt bank, kan du sende inn én felles søknad gjennom Zensum. Dette lar deg spare tid, og er dessuten mindre tungvint.
Hos oss kan du sammenligne både forbrukslån og refinansieringslån med sikkerhet i bolig!
I utgangspunktet går det fint å betale på forfallsdato så lenge mottaker får pengene samme dag. Noen selskaper kan akseptere at pengene kommer et par dager for sent, andre ikke.
Ofte sendes ikke purring ut før det har gått fem–seks dager over forfall. Dette kan imidlertid variere fra bedrift til bedrift.