Husholdningsbudsjett gir deg kontroll over hva familien, kollektivet eller deg selv bruker penger på. Det er mange fordeler med et budsjett, fordi du sparer ikke bare penger, men kan spare miljøet for matsvinn og jo større husholdningen er, jo mer stordriftsfordeler får dere. Enten du bor alene eller sammen med andre, er det fornuftig å lage et budsjett, som gir deg oversikt over hva du faktisk bruker penger på, og hvor det er mulig å spare inn eller justere etter behov.
Alle som bor i husholdningen bør være aktive i utformingen av budsjettet, fordi alle behov skal dekkes, og det vil også gjøre det mer sannsynlig om alle er inkludert, at alle tilpasser seg og balanserer behov.
Hvis det er flere i husholdningen, er det lurt at alle stemmer blir hørt. Hvis det er deg som står ansvarlig alene for å utforme budsjettet, er det ikke sikkert du faktorer inn alle behov og ønsker. Dess flere som er i husholdningen, jo viktigere er det å ta en diskusjonen med de andre i husholdningen.
Et budsjett er relativt enkelt å sette opp, men du kan også finne maler på nettet, som du selvfølgelig kan redigerer som du ønsker. I hovedsak vil et husholdningsbudsjett omfatte alle faste utgifter som boliglån, forbrukslån eller strømregninger og variable utgifter til mat, husholdningsartikler (vaskemidler, klær, velværeposter) og alt du mener bør inkluderes i budsjettet.
Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), er et veldig godt utgangspunkt, om du vil lage et husholdningsbudsjett. På SIFOs nettsider kan du finne referansebudsjettet for aktuelt år, som lar deg kalkulere forventede utgifter, basert på statistiske tall, noe som kan være til stor starthjelp.
Kalkulatoren lar deg velge antall, alder og kjønn på de som er i husstanden, og vil basert på dette kalkulere hvor mye dere kan forvente å bruke på mat, klær, husholdningsartikler, bil m.m.Du kan velge å laste ned en budsjettmal (med referanse tallene) eller du skrive ned tallene du har bruk for, så du kan få et noenlunde bilde av hva dere kan forvente å bruke per måned.
Et budsjett bør inneholde alle utgifter som er aktuelle, enten det er faste eller variable utgifter. Sett gjerne opp måned for måned gjennom hele året, for å gjøre det enkelt for deg. Inntekter tas også med vanligvis, for å gi et bilde på om budsjettet går opp eller det må noen justeringer til.
Du kan enkelt laste ned budsjett flere steder på nett, og tilpasse dette etter behov. Det er ingen vits i at budsjettet inneholder inntekter/utgifter du ikke har, fordi da blir det bare rotete. Lag et grundig, gjennomført budsjett, og bruk tid på det, så får du mest mulig nytte ut av det også.
Det beste utgangspunktet du har, er hva du har brukt penger på tidligere. Dette er lett tilgjengelig informasjon, fordi du kan enkelt se dette på kontoutskrift fra banken din, som du vanligvis også kan laste ned som excel dokument. Noen banker har også en funksjon hvor de kategoriserer utgiftene for deg, så du slipper å gjøre dette selv.
De fleste har en formening om hvilke faste utgifter de har, men variable utgifter er det ofte verre med. Og det kan være du blir overrasket over hva du faktisk bruker penger på.
Et husholdningsbudsjett kan spare deg penger, om dette er intensjonen, fordi du får kontroll over hva husholdningen bruker penger på. Du skal regne med det tar noen måneder før du får full effekt, fordi i starten vil du sannsynligvis observere først.
På den andre siden, om du bruker tall fra foregående måneder allerede (som beskrevet ovenfor) vil det bli lettere å justere budsjettet etter behovet i husholdningen. Ved å redusere matsvinn og forbruk ellers, er det mulig å spare penger, men det krever også at budsjettet holdes. Budsjetter heller inn ferier og andre utgifter som du vet vil komme, i stedet for å ha et etterslep på disse utgiftene. Mer informasjon gir best forutsetning for å spare mest mulig penger.
Nordmenn kaster mye mat, og alene her er det penger spart om matsvinnet kan reduseres. Kjøp heller inn mindre melk eksempelvis, i stedet for å kaste gammel ,el hver tredje dag. Melk utgått på dato kan også brukes til å lage vafler m.m. Utgått på dato betyr heller ikke uspiselig, ne du skal være oppmerksom på, men dette gjelder ikke all type mat. Noen kjøttprodukter skal du være varsom med, for eksempel.
Hvis du bor alene, er det forholdsvis enkelt å sette opp et husholdningsbudsjett, fordi du ikke har andre i husholdningen å forholde deg til. Du er også klar over dine egne behov, noe som gjør det enklere å justere budsjettet etter dine rutiner.
I en familie kan det være lurt å ta en prat rundt familiebudsjettet, hvor dere går gjennom budsjettet sammen. På den måten kan alle stemmer bli hørt, og det kan være forhold du alene ikke har tenkt over, som hva tenåringen har av ønsker og behov. De aller minste har ikke nødvendigvis så mye input på valg av klær, men foreldre vet ofte hva de spiser og ikke spiser, eksempelvis.
Og hva med bil? Hvis dere har flere biler i husholdningen, er det kanskje lurt å gå over det faktiske behovet for dette.
Styrken til et familiebudsjett er å tenke stort der det er mulig. Med god kommunikasjon er det lettere å opprettholde et budsjett hvor alle stemmer er hørt.
I et kollektiv er det ofte store variasjoner i hva som spises og nødvendige toalettartikler. Men allerede her, er det lurt å sette seg ned for å avgjøre hva som er felles og hva den enkelte kan stå for selv.
Spesielt angående mat, kan det være lurt å se på hva alle har behov for å ha i kjøleskapet, mens andre matvarer kan kjøpes alene, eksempelvis.
Barnløse par som deler på boutgifter og andre kostnader, har som oftest større økonomisk slingringsmonn enn enslige og husholdninger med barn. Selv om det ikke alltid er kjemperomantisk å snakke om budsjett og økonomi, er det viktig å være samkjørte når det handler om felles utgifter. Åpenhet og samtaler om hva dere ønsker å bruke penger på, både sammen og hver for dere, kan spare dere for unødvendig krangling i hverdagen.
Et månedlig budsjett vil ikke ha noen verdi om det ikke brukes flittig. Ta en avstemming hver måned for å se hvordan forbruket stemmer med budsjettet. På denne måten kan du være mer oppmerksom på hvor du/dere skal være mer oppmerksom og om det er nødvendig med justeringer.