Dersom du glemmer eller unngår å betale en regning, kan dette resultere i en inkassosak. Men hva er egentlig inkasso, og hvordan fungerer det? Og ikke minst – hva kan du gjøre for å ordne opp i situasjonen?
Her er svarene du trenger.
Inkasso er innkreving av ubetalte pengekrav, og oppstår ofte i kjølvannet av økonomiske problemer. Har du unnlatt å betale en regning på tross av flere påminnelser, vil dette normalt sett føre til at saken går til inkasso.
Inkasso – en definisjon: Inkasso er en prosess der kreditor (eller et inkassoselskap som har fått kreditors fullmakt) inndriver et forfalt pengekrav fra skyldner.
Sakens gang er som regel nokså lik fra inkassosak til inkassosak, selv om forløpet kan variere noe. Her ser vi nærmere på hovedtrekkene i hvordan de fleste saker utarter seg:
Enten du har unnlatt å betale en regning på grunn av gjeldsproblemer eller noe annet, er det vanlig å motta en purring (betalingspåminnelse) ca. 14 dager etter at kravet forfalt. Det legges et purregebyr til beløpet du skylder, og du får 14 nye dager på å betale kravet.
I henhold til den norske inkassoloven, har ikke kreditor plikt til å sende ut betalingspåminnelse.
Hvis kravet forblir ubetalt – selv etter én eller flere purringer – vil kreditor sende ut et inkassovarsel. Enkelt forklart er dette et skriftlig varsel som sier at en inkassosak blir opprettet hvis du ikke betaler.
Normalt sett vil du ha 14 dager på deg til å betale kravet, før en eventuell inkassosak er et faktum. Om du ikke betaler kravet til oppgitt forfall, kan det bli lagt til inkassogebyr og forsinkelsesrente – noe som betyr at beløpet vokser ytterligere.
Dersom kravet forblir ubetalt etter utsendt inkassovarsel, vil det bli opprettet en inkassosak. I praksis vil du da få tilsendt en betalingsoppfordring med 14 dagers betalingsfrist fra kreditor.
Så, hva gjør du om du er uenig i inkassokravet? I skrivet du mottar vil du få informasjon om hvordan du går frem for å klage på kravet dersom du mener det er uriktig. Du vil også få informasjon om hvor mye du skylder, og hva som vil skje videre.
Hvis du ikke betaler betalingsoppfordringen innen fristen, vil ytterligere gebyrer legges til, i henhold til gjeldende inkassosatser. Kreditor vil også sette i gang rettslige tiltak, noe som kan bety at saken sendes videre til namsmyndighetene.
Namsmannen vil da avgjøre hvordan du som skyldner skal gjøre opp for deg. Gjennom utleggsforretning kan det for eksempel avgjøres at du skal ha utleggstrekk (lønnstrekk), eller at eiendeler som bolig skal legges ut for tvangssalg.
Dersom partene er uenige om kravet, kan saken gå til forliksrådet. Her vil forliksrådet avsi en dom, som avgjør hvorvidt du må betale eller ikke.
En inkassosak kan by på store konsekvenser for deg og din privatøkonomi. Blir det avgjort at pengene skal drives inn gjennom utleggstrekk, vil en andel av inntekten din gå direkte til kreditor – ofte i flere år. I denne perioden kan du regne med å måtte leve på et minimum.
Tvangssalg av bolig, bil eller andre eiendeler kan også oppleves veldig dramatisk for den det gjelder. Merk deg at du også vil få en betalingsanmerkning, noe som gjør det vanskelig å ta opp nye lån i banken.
Anmerkninger kan også gjøre det vanskeligere for deg å tegne nye forsikringer, så vel som mobil- og strømavtaler.
Betalingsanmerkninger og eventuelt lønnstrekk vil slettes så snart du gjør opp for deg. PS! Husk at et inkassovarsel i seg selv ikke trenger ha konsekvenser. Betaler du kravet i tide, kan du unngå både rettslige skritt og betalingsanmerkninger.
Inkasso i Norge skal utøves i henhold til inkassoloven (lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav). Her angis det en rekke inkassoregler som skal følges av kreditor.
I kapittel 3 er det blant annet en bestemmelse om at inkassovirksomhet skal utføres i henhold til god inkassoskikk. Det betyr blant annet at kreditorer ikke skal benytte inkassometoder som er til urimelig ulempe for skyldner.
Du har som nevnt også rett til å klage på inkassokravet dersom du mener det er urimelig eller feil. Dette kan for eksempel handle om at du får et inkassokrav for en vare du aldri mottok, eller lignende.
Det viktigste rådet for å unngå inkasso, er å betale regninger i tide. Dersom du vet på forhånd at du ikke vil klare å betale gjeld eller andre krav i tide, bør du igangsette tiltak snarest mulig. Kontakt gjerne kreditoren og forklar situasjonen. Er det kanskje mulig å utsette fristen noe?
Du kan også vurdere å refinansiere lån. For mange starter økonomiske problemer med gjeldsproblemer – altså at man sliter med å betjene lån. Har du mange dyre lån, kan du da forsøke å få disse samlet i ett samlet refinansieringslån.
Da får du ett lån å forholde deg til, og du kan unngå å betale renter og gebyrer til flere långivere. Dette kan du potensielt også spare penger på, noe som gjør det lettere å håndtere gjelden.
Dersom du refinansierer med sikkerhet i bolig, kan du betale ned lån som allerede har gitt deg betalingsanmerkninger. På den måten kan du bli kvitt anmerkningene, og få et nytt (og ofte billigere) lån å forholde deg til.
Zensum hjelper deg med å søke om lån til refinansiering hos flere banker, enten med eller uten sikkerhet. Du trenger kun å fylle ut ett samlet søknadsskjema, og vi sender deretter dette til en rekke ulike banker. Du vil så motta eventuelle lånetilbud som kan sammenlignes.
Innhent tilbud om refinansieringslån – gratis og uforpliktende!
Sjekk inkasso på sider som Defero.no eller lignende, og få oversikt over inkassosaker og betalingsanmerkninger som er registrert i ditt navn.
Dette kan variere fra kreditor til kreditor. Noen sender ikke ut purring før du mottar inkassovarsel, mens andre sender 1–2 purringer.
Dersom du ikke betaler et inkassokrav, vil saken vanligvis sendes videre til namsmannen eller forliksrådet. Her blir sakens videre gang avgjort.
Dersom du ikke betaler kravet etter å ha mottatt inkassovarselet, vil normalt sett en inkassosak opprettes.
.svg){kind=icon}
