Det er liten tvil om at det ikke er lønnsomt å ha mye gjeld eller ingen gjeld i det hele tatt. Når man får en god slump penger, for eksempel i form av arv eller aksjeutbytte, velger mange å innfri lån i jakten på å bli gjeldfri. Før du vurderer nedbetaling av lån er det enkelte ting du bør kjenne til.
Når man innfrir et lån, betyr det at man betaler inn alt som er igjen på lånet. Banken stryker gjelden, og lånet er borte. Har du flere lån, vil det være en god idé å vurdere hvilke lån du skal nedbetale.
Det lønner seg å innfri dyre lån, det vil si forbrukslån, kredittkortgjeld eller andre lån med høy rente, først. Det gjelder nesten uansett om lånebeløpet er høyt eller lavt. De totale kostnadene på forbruksgjeld er atskillig høyere enn for eksempel boliglån. Har du ikke muligheten til å innfri all forbruksgjeld, bør du nedbetale en eventuell høy kredittkortgjeld først.
Er det slik at du sitter med kostbar forbruksgjeld, men ikke har penger selv til å innfri lånet, kan det være smart å refinansiere. Det vil si at du tar opp et lån, som er rimeligere enn ditt eksisterende lån, og bruker det nye lånet til å innfri det gamle lånet. Normalt kan du spare ganske mye penger over lånets løpetid på en slik løsning.
Å nedbetale lån før tiden er fullt mulig. Du kan innfri hele lånet eller deler av det. Det du bør merke deg er hvilken type rente lånet har, om den er fast eller flytende. Flytende rente påvirker ikke nedbetaling av lån på samme måte som fast rente. Du kan betale inn så mye ekstra du vil, uten at banken kommer med noen form for ekstra økonomiske beregninger. Fast rente derimot fungerer annerledes om du vil innfri lånet eller betale inn ekstra.
Har du fast rente og nedbetaler lånet før tiden, beregnes overkurs og underkurs. Er fastrenten din høyere enn hva du får med det nye lånet, kalles det overkurs og du må betale bankens rentetap ved innfrielse av lånet. Har du en fastrente som er lavere enn renten for det nye lånet, kalles det underkurs, og banken trekker rentegevinsten sin fra lånesummen din. Eller enklere sagt; ved overkurs må du betale banken, ved underkurs betaler banken deg.
Ønsker man å innfri lån, bør det vurderes opp mot din personlige økonomi og hva som vil lønne seg over tid. Vil det, for eksempel, være best å spare eller betale? Et vanskelig spørsmål for mange, og svaret er gjerne avhengig av flere faktorer. Tenker du at å spare er best, bør du finne spareprodukter som gir mer i avkastning enn hva du betaler i rente på lånet. Kan man ikke få en såpass god avkastning, vil det lønne seg mer å innfri kostbare lån.
Det er ikke alle som har penger selv til å innfri kostbare lån før tiden. I slike tilfeller bør man vurdere om refinansiering kan være en løsning. Søker du refinansiering via Zensum, vil du motta flere lånetilbud. Disse bør sammenlignes opp mot hverandre og opp mot det lånet du vil nedbetale. Deretter kan du velge det lånet som gir deg de laveste kostnadene. Det nye lånet bruker du til å innfri ditt eksisterende lån. Selv om du ikke er blitt gjeldfri, har du fått innfridd et dyrt lån og fått lavere månedsutgifter.
Kan jeg innfri lån før tiden?
Ja, det kan du. Vær oppmerksom på forskjellen på flytende og fast rente når du innfrir et lån.
Koster det noe å innfri lån før tiden?
Har du flytende rente koster det ikke noe å innfri lånet før tiden. For lån med fast rente beregnes det over- eller underkurs.
Hvor mye sparer jeg på å innfri lån før tiden?
Det varierer utfra hvilken rente lånet har og hvor lang nedbetalingstiden er. Det er ikke uvanlig å spare flere tusen kontra å la lånet fortsette ut løpetiden.
Hvilket lån skal jeg innfri først?
Du bør alltid innfri lån med høy rente først, vanligvis forbrukslån og kredittkortgjeld.
Kan jeg innfri lån når jeg selv måtte ønske?
Ja, det kan du. Har du fast rente, vil det være en god idé å snakke med banken før du betaler inn lånet.
.svg){kind=icon}
