Lån uten sikkerhet
Inntil kr 600 000
Beløp
Lånetid
8 år
Nedbetalingstid over 5 år krever at du refinansierer lån og kreditter du har fra før.
Månedlig kostnad:
1,985 kr
Gå videre
Eksempel: Annuitetslån 150 000 kr, 5 år, nom. rente 10,90%, etabl.-/termingeb. 0 kr gir eff. rente 11,46%. Kostnad: 45 234 kr. Totalkostnad 195 240 kr, kostnad 3 254 kr/måned. Nedbet.tid 1-15 år, 5 år dersom du ikke skal refinansiere. Oppdatert 2024-10-09
Formålet med lånet ditt
Vil du innfri eksisterende lån (ikke boliglån)?
Oppgi den delen av lånet på 150 000 kr som du ønsker å bruke til å innfri eksisterende lån.
?
Oppgi omtrent hvor stor nåværende låne-/kredittgjeld du vil innfri (ikke boliglån).
Formålet med resterende 100 000 kr
Hva er formålet med lånet?
Betalingsforsikring
Oppgi om du har en eller flere eksisterende betalingsforsikringer.
Angi husleie og andre driftskostnader.
Sivilstatus
Partnerens årsinntekt før skatt
Angi husleie og andre driftskostnader.
Boligopplysninger
Boligutgifter, fellesutgifter ol. (din andel)
Ikke renter og avdrag på boliglån
?
Angi husleie og andre driftskostnader.
Angi omtrentlig kostnad
Har du boliglån / lån med sikkerhet?
Oppgi omtrentlige tall. Hvis informasjonen mangler, kan lånetilbudene dine bli avvist senere.

(Informasjon om forbrukslån og annen usikret gjeld deler du fra Gjeldsregisteret etter søknaden er sendt inn)
Ikke glem å bekrefte låneopplysningene ovenfor før du fortsetter med skjemaet.
Bank (lånetype)
Beløp
250 000 kr
Rente
10,23 %
Månedlig Kostnad
3000 kr
- Bekreftet informasjon -
Totale Beløp
250 000 kr
Snittrenten
10,23 %
Månedlig Kostnad
3000 kr
Ansettelsesform
Årlig inntekt (skal overholde siste måneds lønnsslipp)
Din arbeidsgiver
Vi kontakter ikke din arbeidsgiver
Ansatt fra (måned og år)
Anställd till
Leieinntekter
?
Har du leieinntekter kan du skrive inn disse her.
Leieinntekter
Kontaktinformasjon
Mobiltelefon (+47) - 8 siffer
Brukes bl.a. for å sende lenker til lånedokumenter.
E-post
Kreves, liksom telefonnummer, av våre långivere.
Fødselsnummer
Vennligst fyll ut fødselsnummeret ditt. 11 tall.
Norsk statsborger
Bodd i Norge siden
Medsøkere
Ta vekk
?
Medsøker er en person som står oppført på lånet sammen med deg.
Med en medsøker øker sjansen for bedre tilbud.
Medsøkere Sivilstatus
Medsøkere Boligsituasjon
Boligutgifter, fellesutgifter ol. (din andel)
Ikke renter og avdrag på boliglån
?
I boutgifter inngår amortering, husleie og andre driftskostnader.
Angi omtrentlig kostnad
Medsøkere Ansettelsesform
Årlig inntekt
Din arbeidsgiver
Vi kontakter ikke din arbeidsgiver
Ansatt fra (måned og år)
Anställd till
Leieinntekter
?
Har du leieinntekter kan du skrive inn disse her.
Leieinntekter
Medsøkere Kontaktinformasjon
Medsøkere Fødselsnummer
Vennligst fyll ut fødselsnummeret ditt. 11 tall.
Norsk statsborger
Bodd i Norge siden
Ved å klikke på "Finn riktig lån" -knappen, godkjenner du Zensums personvernerklæring og brukervilkår.
Gjeldsregistret
Forbrukslån
15.3.2024

Lønner det seg å ha lån - Zensum tar diskusjonen

Spare eller betale? Lønner det seg å ha lån eller lønner det seg å være gjeldfri? Vi hjelper deg med å finne svaret!
Lesning 
4 min

Lønner det seg å ha lån?

Det er ingen tvil om at det koster en del penger å ha lån og kreditter, og det kan fort bli kostbart. Samtidig er lån nødvendig om man vil investere i, for eksempel, bolig eller bil. Lån og løpende utgifter tar dermed en stor del av inntekten til den jevne husholdning. Har man noen kroner til overs, er det mange som bruker dette til å betale ned ekstra på lån, men er det egentlig lurt? Eller lønner det seg å ha lån?


Det lønner seg ikke alltid med lån

Nordmenn flest har en ryddig økonomi, og mange sparer i aksjefond eller andre spareprodukter. Samtidig betales det ned på ulike typer lån, alt fra billån og boliglån til kredittkortgjeld. Er det egentlig en god idé å spare penger i stedet for å betale ned lån

Kan det lønne seg å ha lån?

Det enkle svaret er at det ikke lønner seg å ha lån, men her finnes det et unntak. Plasserer du penger i et spareprodukt hvor avkastningen er høyere enn renteutgiftene på lånet, kan det lønne seg å ikke betale inn ekstra på lånet. Om man går for en slik løsning, er det viktig å ha et langsiktig mål. Det er fordi det alltid er en risiko forbundet med for eksempel aksjefond, siden avkastningen svinger over tid. 

Svingninger vil det også være på lånets rentesats. Derfor bør du følge med på både sparing og rente, slik at du ikke taper totalt sett. Det er viktig å merke seg at dette ikke er en løsning som passer alle, og man må være villig til å ta en økonomisk risiko. 

Betale lån eller spare?

Hva er egentlig best, spare eller betale ned lån? Har du mulighet, bør du alltid betale ned på lån. Betal først ned de mest kostbare lånene, som for eksempel forbrukslån og kredittkortgjeld. Ekstra innbetaling på rimelige lån, som studielån og boliglån, kan trygt prioriteres til senere. Deretter er det smart å spare litt hver måned, enten som en bufferkonto eller i spareprodukter. På den måten betales gjelden ned raskere, samtidig som du har oppsparte midler ved behov. 

Lønner det seg å ha lån for å få mindre skatt?

Vi har alle hørt utsagnet “ta opp et lån så får du mindre skatt”. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Har du gjeld, får du en lavere skattesats enn du ville fått som gjeldsfri. På den måten får du mer å rutte med hver måned, men disse ekstra kronene veier ikke opp for rentebeløpet du betaler på et lån.

Ofte stilte spørsmål om lønnsomheten ved å ta opp lån

Hva slags lån lønner seg?

Det finnes ingen lån som lønner seg økonomisk. Men, lån kan lønne seg på den måten at du får kapital til å kjøpe for eksempel bil, bolig eller båt.

Lønner det seg å være gjeldfri?

Det er absolutt en fordel å være gjeldfri, selv om det betyr at du betaler litt mer skatt.

Relaterte artikler

Hva sier kundene våre?

Se alle anmeldelser