Samboerskap er en vanlig form for samliv her til lands. Mange velger å være samboere da de ikke ser behovet for å gifte seg, eller tenker at samboerskap og ekteskap er omtrent det samme. I hverdagen kan nok samboere og gifte likestilles, men ikke når det kommer til økonomi ved et samlivsbrudd eller dødsfall. Unngå samboerfellene og sikre deg økonomisk.
Når vi bruker begrepet samboerfellene, lyder det kanskje noe negativt, men ordet er bevisst valgt. Å ikke være bevisst hvilke konsekvenser et samlivsbrudd eller dødsfall kan ha for samboere, kan omtrent likestilles med å falle ned i en skjult felle ute i skogen - en konsekvens av å trå feil. Dessverre har mange gått ut av et samboerskap, som de har lagt store ressurser i, uten et øre i retur av alle pengene de har lagt inn.
Mange samboere går uten å vite det rett inn i leiefella. De er med på å betale på boliglån og andre månedlige utgifter uten å ha eierandeler i boligen. Med andre ord; akkurat som om man leier en utleiebolig. Parten som ikke eier noe av boligen, vil dermed gå på et økonomisk tap ved samlivsbrudd. Uavhengig av hvor mye penger du har lagt inn i boligen, vil du stå tomhendt tilbake. Flytter du inn i en annens bolig for å bli samboere, vil det å kjøpe deg inn i boligen være en god løsning.
Å kjøpe seg inn i en bolig kan man gjøre ved å ta opp et boliglån, og med dette overta noe av gjelden på boligen. Samtidig får man en eierandel, som kommer godt med ved et eventuelt brudd. Ved et samlivsbrudd kan den andre parten kjøpe deg ut, eller dere kan selge boligen. Da vil du få utbytte ut fra hvor stor del av boligen du eier.
Ofte har partene i et samboerskap ulik lønn, og avtaler hvem som er ansvarlig for løpende forbruk ut fra dette. En slik ordning ender vanligvis med at den ene parten bruker store deler av inntekten på innkjøp, mens den andre parten sørger for å betale faste og løpende utgifter på bolig og bil. Vil man unngå forbruksfellen, bør begge parter bruke deler av inntekten på eierandeler i bolig og bil, båt eller hytte, mens alle fellesutgifter fordeles ut fra inntekt.
Det er heller ikke uvanlig at samboere etterhvert får barn sammen. Når barna kommer, kan det være vanskelig å få familekabalen til å gå opp. En del velger da å jobbe deltid eller i redusert stilling frem til barna er større. Ofte er det kvinnene som jobber redusert stilling, med de følgene det også får for videre karriere og fremtidig pensjon.
Deltidsfella slår annerledes ut for samboere enn gifte. Er man gift, skal alt som er ervervet under ekteskapet deles likt ved en skilsmisse. Samboere har ikke disse rettighetene. Samboere bør derfor ha en samboerkontrakt, som kompenserer for det økonomiske tapet ved å jobbe i redusert stilling. Det kan for eksempel være at den andre parten betaler inn pensjon for deg eller lignende.
Det kalles arvefella når man bruker gaver eller arv på løpende forbruk, og ikke på investeringer i for eksempel bolig. Samboere som benytter arv og gaver på løpende forbruk, kan anse midlene som tapt. Det vil være en bedre idé å investere arv og gaver i varige verdier. På den måten står man økonomisk sterkere om samlivet tar slutt.
Skal dere bli samboere, men ingen av dere eier egen bolig? Det går helt fint å kjøpe bolig sammen, men det er likevel enkelte ting dere bør være oppmerksomme på. Spenningen ved å kjøpe bolig og flytte sammen kan raskt overskygge viktige faktorer for en god økonomisk balanse i samboerskapet. Før dere går til skrittet å finne bolig, søke boliglån og videre bør dere avtale hvordan gjeld og utgifter skal fordeles dere i mellom. I tillegg må man se på om man skal søke om boliglånet sammen eller hver for seg. Samtidig bør dere ha en avklaring på hva dere skal gjøre med boligen ved et eventuelt brudd.
Det er viktig at dere begge er ansvarlig for boliglånet, og at fordelingen kommer frem av tinglysingen av boligen dere kjøper. Vær oppmerksom på boligfella ved å være medlåner på et boliglån. Medlånere er kun ansvarlig for at lånet betales. Går et samboerpar inn på en slik løsning, sitter kun den ene parten som eier av boligen.
Statistikken på hvorfor samboere og ektefeller skiller lag er ganske tydelig. Det skyldes ofte økonomiske spørsmål og at partene ikke føler seg likestilte. Nå er det ikke slik at dette er de eneste årsakene, men det gir et bilde av at en god samboeravtale partene i mellom er en god idé.
En god samboeravtale inneholder en rekke momenter, både for samboerskapet og for et eventuelt brudd. Vær nøye med å få med alt fra felles boliggjeld til hvordan fordelingen skal være ved et brudd eller dødsfall. Tidligere har vi nevnt de ulike samboerfellene. Samboeravtalen bør også inneholde løsninger for disse, selv om de kanskje ikke er aktuelle akkurat nå. Samboerkontrakten skal ta høyde for både dagens situasjon og fremtidige situasjoner som kan oppstå.
Et samboerpar kan søke boliglån sammen eller hver for seg. Har man ikke nok egenkapital for å få en andel av boliglånet alene, er det bedre å søke boliglån sammen. Samboerkontrakten skal i så fall inneholde hvor mye hver part har bidratt med i egenkapital. Samtidig skal avtalen si noe om hvordan beløpene for egenkapital skal løses ved et samlivsbrudd.
Hvordan kan man undgå samboerfellene?
Det er viktig å ha klart for seg hvordan en rettferdig økonomisk fordeling skal være, og lage en kontrakt som ivaretar begge parter.
Hvilken samboerfelle er vanligst?
samboere havner ofte i ulike samboerfeller, men leiefella er nok en av de vanligste.
Hvem skal sette opp samboerkontrakten?
Samboerkontrakten setter dere opp sammen. Få gjerne hjelp av en advokat for å sikre at alt blir så korrekt som mulig.
Når bør man sette opp en samboeravtale for å unngå samboerfellene?
En samboerkontrakt bør settes opp så snart som mulig, gjerne før dere flytter sammen.
.svg){kind=icon}
