Lån uten sikkerhet
Inntil kr 600 000
Beløp
Lånetid
8 år
Nedbetalingstid over 5 år krever at du refinansierer lån og kreditter du har fra før.
Månedlig kostnad:
1,985 kr
Gå videre
Eksempel: Annuitetslån 150 000 kr, 5 år, nom. rente 10,90%, etabl.-/termingeb. 0 kr gir eff. rente 11,46%. Kostnad: 45 234 kr. Totalkostnad 195 240 kr, kostnad 3 254 kr/måned. Nedbet.tid 1-15 år, 5 år dersom du ikke skal refinansiere. Oppdatert 2024-10-09
Formålet med lånet ditt
Vil du innfri eksisterende lån (ikke boliglån)?
Oppgi den delen av lånet på 150 000 kr som du ønsker å bruke til å innfri eksisterende lån.
?
Oppgi omtrent hvor stor nåværende låne-/kredittgjeld du vil innfri (ikke boliglån).
Formålet med resterende 100 000 kr
Hva er formålet med lånet?
Betalingsforsikring
Oppgi om du har en eller flere eksisterende betalingsforsikringer.
Angi husleie og andre driftskostnader.
Sivilstatus
Partnerens årsinntekt før skatt
Angi husleie og andre driftskostnader.
Boligopplysninger
Boligutgifter, fellesutgifter ol. (din andel)
Ikke renter og avdrag på boliglån
?
Angi husleie og andre driftskostnader.
Angi omtrentlig kostnad
Har du boliglån / lån med sikkerhet?
Oppgi omtrentlige tall. Hvis informasjonen mangler, kan lånetilbudene dine bli avvist senere.

(Informasjon om forbrukslån og annen usikret gjeld deler du fra Gjeldsregisteret etter søknaden er sendt inn)
Ikke glem å bekrefte låneopplysningene ovenfor før du fortsetter med skjemaet.
Bank (lånetype)
Beløp
250 000 kr
Rente
10,23 %
Månedlig Kostnad
3000 kr
- Bekreftet informasjon -
Totale Beløp
250 000 kr
Snittrenten
10,23 %
Månedlig Kostnad
3000 kr
Ansettelsesform
Årlig inntekt (skal overholde siste måneds lønnsslipp)
Din arbeidsgiver
Vi kontakter ikke din arbeidsgiver
Ansatt fra (måned og år)
Anställd till
Leieinntekter
?
Har du leieinntekter kan du skrive inn disse her.
Leieinntekter
Kontaktinformasjon
Mobiltelefon (+47) - 8 siffer
Brukes bl.a. for å sende lenker til lånedokumenter.
E-post
Kreves, liksom telefonnummer, av våre långivere.
Fødselsnummer
Vennligst fyll ut fødselsnummeret ditt. 11 tall.
Norsk statsborger
Bodd i Norge siden
Medsøkere
Ta vekk
?
Medsøker er en person som står oppført på lånet sammen med deg.
Med en medsøker øker sjansen for bedre tilbud.
Medsøkere Sivilstatus
Medsøkere Boligsituasjon
Boligutgifter, fellesutgifter ol. (din andel)
Ikke renter og avdrag på boliglån
?
I boutgifter inngår amortering, husleie og andre driftskostnader.
Angi omtrentlig kostnad
Medsøkere Ansettelsesform
Årlig inntekt
Din arbeidsgiver
Vi kontakter ikke din arbeidsgiver
Ansatt fra (måned og år)
Anställd till
Leieinntekter
?
Har du leieinntekter kan du skrive inn disse her.
Leieinntekter
Medsøkere Kontaktinformasjon
Medsøkere Fødselsnummer
Vennligst fyll ut fødselsnummeret ditt. 11 tall.
Norsk statsborger
Bodd i Norge siden
Ved å klikke på "Finn riktig lån" -knappen, godkjenner du Zensums personvernerklæring og brukervilkår.
Gjeldsregistret
Forbrukslån
15.3.2024

Takst – En komplett guide fra Zensum

Takst, verdivurdering, lånetakst – begreper enhver boligeier bør kjenne til. Zensum guider deg gjennom de ulike begrepene og betydningen de har.
Lesning 
4 min

Alt du trenger å vite om takst

Alle boligeierer kjenner til begreper som boligtakst, verdivurdering og lånetakst. Begrepene brukes om hverandre, og oppfattes ofte som å bety det samme. Selve ordet takst betyr å sette en verdi på en eiendom eller en gjenstand. Derimot endrer betydningen seg alt etter om man snakker om for eksempel lånetakst, verdivurdering, skattetakst eller boligtakst

Ulike typer takst

Det kan være nyttig å ha klart for seg hva som ligger i de ulike “takstbegrepene”, enten om du er boligeier, boligselger eller kjøper av en bolig. Dette for å ha et klart bilde av hva som ligger i begrepene som oppgis for de ulike arenaene og bruksområdene for takst. 

E-takst: En standard som er satt for en enkel verdivurdering av en eiendomsmegler. Ved bruk av denne er det faste krav for verdivurderingen, og den gir mindre rom for eiendomsmeglerens subjektive vurderinger.

Låne- og verditakst: Har samme utgangspunkt som E-takst, men har i tillegg mer detaljerte opplysninger om boligen/eiendommen.

Lånetakst: Denne benyttes av bankene i forhold til sikkerhet for et boliglån. En takstmann setter en verditakst. Lånetaksten settes normalt 20 % lavere enn den satte verditaksten.

Verditakst med tillegg: Det settes en verditakst, men i tillegg kommer en egen vurdering av tilstanden for boligens våtrom (bad, vaskerom). Brukes ofte på eldre boliger. 

Landbrukstakst: Dette er en egen type takst for landbrukseiendommer med konsesjonsplikt. Taksten sier noe om salgsverdien på eiendommen, samtidig som den forholder seg til reguleringer for gårdsdrift og landbruk. 

Skadetakst: Skadetakst brukes i forbindelse med skader på bolig/eiendom. Denne taksten vurderer omfanget av skadene, og kostnadene for reparasjon for eksempel ved et erstatningsoppgjør. Normalt benyttes en takstmann utpekt av forsikringsselskapet.

Reklamasjonstakst: Ønsker man å reklamere på feil og mangler ved et boligkjøp, må man få en reklamasjonstakst. Denne vurderer omfanget og kostnadene ved å rette opp manglene. Taksten vil også inkludere økonomiske konsekvenser for kjøper/selger.

Skattetakst: Dette er verdien på en bolig som settes av skatteetaten, en ligningsverdi. Ligningsverdien er det samme som formuesverdi, som oppgis i skattemeldingen. Ligningsverdien har betydning for en eventuell formuesskatt. 

Arvetakst: En verdivurdering av dødsboets/boligens verdi for å fordele arv mellom arvingene. En arvetakst settes av en takstmann utpekt av Tingretten. Denne ordningen brukes lite i dag, da den er kostbar, samtidig som det er mulig til å bruke ordinære takstmenn for å finne markedsverdien på arven. 

Verditakst vs verdivurdering

Ofte brukes begrepene verditakst og verdivurdering som om det betyr det samme, men det er en forskjell på hva som ligger i disse to begrepene. En verditakst er en objektiv takst for verdien av en bolig, satt etter standarden som er i E-takst. Denne taksten utføres av en takstmann. 

En verdivurdering settes av eiendomsmegleren, som har ansvaret for salget. I verdivurderingen inkluderes andre forhold enn de rent tekniske ved en bolig. Verdivurderingen inkluderer hva megleren mener er en riktig markedsverdi, basert på alt fra boligens beliggenhet til hva andre boliger i samme området selges for. 

Når trenger man en verditakst på bolig?

Det er flere grunner til at man trenger å få en takst på en bolig. Det er en selvfølge med en takst om man vil selge boligen sin, men du kan også trenge en takst i forhold til andre ting. Ønsker du for eksempel å refinansiere et boliglån eller øke et boliglån, vil banken kreve at du får tatt en ny takst på boligen. Har du hatt boligen over lengre tid, vil den nye taksten mest sannsynlig være høyere enn den gamle. Dermed har du gode sjanser til å få et høyere boliglån, eller en lavere rente ved en refinansiering. 

Det er også en fordel å få en ny verditakst i forhold til forsikring av boligen. Er uhellet ute, og forsikringssummen din ikke oppdatert, risikerer man at forsikringssummen ikke dekker alle kostnader ved skader eller bygging av nytt, ved for eksempel en brann. Er det lenge siden verditaksten ble satt på boligen, er det derfor en god idé å få tatt en ny og oppdatere forsikringsinformasjonen sin. 

En oppdatert verditakst kan altså være smart i flere tilfeller, selv om du ikke skal selge.
 

Takst ved salg av bolig

Vi har tidligere nevnt forskjellene ved takst og verdivurdering, og hvem som setter disse. Normalt vil salgspris/markedspris skille seg fra den taksten som settes av takstmannen. Dette skyldes at salgssummen vanligvis settes av eiendomsmegleren etter at han eller hun har sett tilstandsrapporten og takstmannens vurderinger. Megleren legger blant annet til faktorer, som beliggenhet, salgspris på tidligere solgte boliger i samme område og etterspørsel etter boliger i området. Når alt dette er vurdert, får man en salgspris.
 

Tilstandsrapport 

Ved salg av bolig trenger man en takst satt av en takstmann. Dette gjøres med en tilstandsrapport. Rapporten inneholder en beskrivelse av boligens tilstand, og eventuelle avvik fra gjeldende byggeforskrifter.

Boligen graderes på en skala på 0-3 utfra hvordan tilstanden er på følgende områder:
 

  • oppgradering og vedlikehold
  • kledning
  • våtrom
  • drenering
  • innrede underetasjer
  • takkonstruksjon


De fleste nye boliger rangeres som 0 på skalaen, mens brukte boliger normalt ligger mellom 1 og 2. Boliger rangert på 2 vil trenge vedlikehold i løpet av de kommende årene. En bolig rangert på 3 har alvorlige avvik, og det må settes inn tiltak omgående. 

En tilstandsrapport er viktig for kjøpere, da den gir relevant informasjon om tilstanden på våtrom, elektrisk anlegg, konstruksjon og mer. 

Boligsalgsrapport

En boligsalgsrapport er ikke en verdivurdering eller takst, men en form for tilstandsrapport man kan benytte ved boligsalg. Rapporten kan nesten sees på som en videreføring av takstmannens tilstandsrapport. 

Boligsalgsrapporten inneholder normalt følgende: 

  • mål av areal
  • fuktmåling
  • elektrisk anlegg og branntekniske forhold
  • kontroll av byggetegninger og relevant dokumentasjon
  • tilstandsvurdering av bygningen


I tillegg må eieren krysse av på en sjekkliste og signere en egenerklæring. Boligsalgsrapporten skrives med utgangspunkt i standardiserte kriterier, men takstmannen har muligheten til å bruke eget skjønn i rapporten. 

Slik får du takst på bolig

Har du behov for å få en takst på boligen, enten for å øke boliglånet eller med tanke på å selge? De aller fleste steder har flere takstmenn, og du bør innhente tilbud fra flere om du har muligheten. Prisene kan variere fra takstmann til takstmann samt om du vil ha både en tilstandsrapport og en boligsalgsrapport, eller kun en ny tilstandsrapport. Takstmann er ikke en beskyttet tittel i Norge, så bruk gjerne en som har gode anbefalinger. 

I forkant av takstmannens gjennomgang av boligen er det ikke nødvendig med styling av rom eller et plettfritt hus. Det du derimot bør gjøre er å rydde unna på våtrom og andre rom hvor takstmannen trenger enkel tilgang til alt fra sluk til befaring av elektriske anlegg. Du bør også ha klart alle dokumenter som kan ha betydning for taksten. Dette kan være tidligere takst, dokumentasjon på oppussing og renovasjon, brukstillatelse, ferdigattester og byggetegninger. 

Har du planer om oppussing eller utbedringer av boligen bør du ferdigstille dette før du får en takst. Uferdige oppussingsprosjekter og manglende utbedringer spiller negativt inn på taksten. Jo bedre boligen din fremstår med tanke på kvalitet og vedlikehold, desto høyere takst kan du oppnå. Når takstmannen har gått gjennom boligen din vil han eller hun klargjøre en tilstandsrapport, og eventuelt en boligsalgsrapport. Rapportene kan du benytte for å søke om en eventuell refinansiering eller økt boliglån, ved arveoppgjør, salg av boligen eller annet som krever en verditakst av boligen din. 

Ofte stilte spørsmål om takst

Hva er E-takst?

E-takst er et standardisert oppsett for verdivurdering av bolig, som utføres av eiendomsmeglere. 

Hva er takst?

Takst brukes for å sette en verdi på eiendeler og eiendom. 

Hvor mye over takst bør man by?

Det er ikke nødvendig å by over takst om man ikke ønsker det selv. I en eventuell budrunde bør man ikke by mer enn hva man kan håndtere økonomisk. 

Hva koster takst på hus?

Prisen varierer ut fra størrelsen på boligen. En grundig gjennomgang og takst fra takstmann kan komme på 10 000 til 30 000 kroner. 

Hvor lenge er en takst gyldig?

Taksten er gyldig i 6 måneder. 

Hvordan få høyest mulig takst?

Boligen bør være godt vedlikeholdt, og ikke ha store mangler eller feil. El-anlegg og våtrom bør være i tråd med dagens byggestandard.

Relaterte artikler

Hva sier kundene våre?

Se alle anmeldelser