I denne artikkelen får du vite alt du trenger om tinglysingsgebyr, hva tinglysingsgebyr er, hva som skjer ved tinglysing, hvilke eiendommer som skal tinglyses, unntak, pris på tinglysingsgebyr og hvordan det skal betales.
Tinglysingsgebyr er et gebyr som skal betales til staten ved tinglysing av dokumenter, noe som i praksis skjer ved kjøp og salg av eiendom og andre overdragelser av eiendom, for eksempel ved arv. Tinglysingsgebyr er kostnaden knyttet til den offentlige registreringen i grunnboka.
Tinglysingsgebyr utløses ved blant annet følgende hendelser:
Ved tinglysing gjøres overdragelsen av eiendommen offentlig og registreres i et offentlig register. Dette registeret heter grunnboka og inneholder opplysninger om alle eiendommer i Norge. Opplysningene inkluderer informasjon om eier, eventuelle pengeheftelser knyttet til hver enkelt eiendom, grunndata og hvilke servitutter som hviler på eiendommen. Registeret er elektronisk. Ved tinglysing registreres eiendommen på den nye eieren i grunnboka. Det er Kartverket som er ansvarlig for registreringen.
En tinglysning skal gi rett til en annen persons eiendom. Dette gjelder ved overdragelse av bolig og eiendom, men også en rettighet knyttet til en spesifikk del av en eiendom, eksempelvis en veirett, en utskillelse av en tomt eller en forkjøpsrett.
Eksempler på rettigheter som skal tinglyses:
Tinglysing er frivillig. Dersom du derimot ikke tinglyser dine eiendommer, har du ikke det samme rettsvernet, eller «beskyttelse» av eiendomsretten. Dersom det medfølger heftelser på eiendommen, kan du bli stående ansvarlig for disse. Derfor anbefales det å tinglyse alle eiendomsoverdragelser. Dersom du kjøper en eiendom med et lån fra en bank, vil banken som regel kreve at eiendommen tinglyses for å utbetale boliglånet eller eiendomslånet.
I noen spesifikke tilfeller er det ikke nødvendig med tinglysing. Slike tilfeller er regulert gjennom bestemte lover, og dette inkluderer blant annet sameiers forkjøpsrett, for odelsrett og allmennhetens rettigheter etter friluftsloven. Personlige avtaler som ikke er heftet i en eiendom skal ikke tinglyses. Enkelte økonomiske avtaler kan heller ikke tinglyses.
Partene står fritt til å velge hvem som skal betale tinglysingsgebyret, men ved kjøp og salg av eiendom er det vanlig at kjøper betaler gebyret.
Avgiften knyttet til tinglysing varierer mellom 200-600 kroner, og den endelige prisen avhenger blant annet om det er en borettslagsbolig eller en selveierbolig som skal overdrages. Gebyrene gjelder per dokument. I tillegg til tinglysingsgebyr skal det i de fleste tilfeller betales dokumentavgift ved overdragelse av eiendom. Dette er de vanligste omkostningene ved kjøp og salg av bolig.
Nødvendige papirer, som for eksempel skjøte, må sendes til Kartverket som tar seg av registreringen. Kartverket vil sende ut en faktura på overdragelsesdatoen som har 14 dagers betalingsfrist.
Tinglysingsgebyr er en avgift knyttet til den offentlige registreringen av eiendomsoverdragelser. Ved tinglysing registreres ny eier og andre opplysninger i grunnboka.
Ved overdragelse av eiendom står partene fritt til å bestemme hvem som skal betale tinglysingsgebyret, men ved boligkjøp og salg er det vanlig at det er kjøperen som belastes.
Faktura for tinglysing sendes ut av Kartverket og den har 14 dagers betalingsfrist. Tinglysning er prisen som Kartverket belaster for å registrere endringsdata i Grunnboken.
.svg){kind=icon}
